Veileder for velferdsteknologi og hjelpemidler

Forslag til utfordringen: En person har utfordringer med hukommelsen
Digital kalender/Digital tavleFor en person som opplever utfordringer med hukommelsen, kan bruken av en digital kalender eller tavle være uvurderlig. Denne digitale løsningen kan hjelpe brukeren med å huske viktige gjøremål i hverdagen, slik som avtaler, møter, medisintidspunkter og andre hendelser. Den gir ikke bare en pålitelig påminnelse om kommende aktiviteter, men også muligheten til å planlegge og strukturere hverdagen bedre.

En digital kalender eller tavle kan være spesielt nyttig når den er tilgjengelig på flere plattformer, for eksempel montert på veggen som en større skjerm hjemme, tilgjengelig på et enkelt nettbrett som kan bæres med seg rundt i huset, eller til og med tilgjengelig som en mobiltelefonapplikasjon for enkel tilgang når som helst og hvor som helst.

Ved å ha en slik digital kalender eller tavle kan brukeren også dra nytte av funksjoner som gjentakende påminnelser, notater og muligheten til å dele kalenderen med pårørende eller omsorgspersoner, slik at de kan hjelpe med å holde oversikt og støtte brukeren i å opprettholde strukturen i hverdagen.

I tillegg til å hjelpe med å huske avtaler og gjøremål, kan en digital kalender også bidra til å redusere stress og angst ved å gi en følelse av kontroll og organisering. Den kan også være en ressurs for å opprettholde uavhengighet og autonomi, da brukeren kan føle seg mer selvsikker i å håndtere sitt eget daglige liv.

Å ta i bruk en digital kalender eller tavle kan være en effektiv strategi for å håndtere hukommelsesutfordringer og forbedre livskvaliteten til personer som står overfor slike utfordringer.

Elektronisk medisindispenserElektroniske medisindispensere er et betydningsfullt tiltak med en rekke fordeler. Disse løsningene informerer ikke bare brukeren om når det er tid for å ta medisinen, men sørger også for at rett medisin blir tatt til rett tid. I tillegg varsler disse systemene hjemmetjenesten dersom medisinen ikke blir tatt, noe som bidrar til rask oppfølging og bistand ved behov.

Fordelene med elektroniske medisindispensere er mange. De gjør det mulig for brukerne å bo lengre hjemme, ved å fremme selvstendighet og trygghet. Samtidig reduserer de risikoen for feilmedisinering betydelig. Disse dispenserne blir etterfylt med legemidler og gir beskjed til helsepersonell ved eventuelle avvik, enten det er at medisinen ikke blir tatt eller ved tekniske problemer. Brukerne mottar påminnelser gjennom lydsignaler (stemme) og visuelle varsler på skjermen, inkludert muligheten for bruk av lys og farger for å tydeliggjøre tidspunktet for medisinering. Det finnes en rekke ulike varianter av elektroniske medisindispensere tilpasset ulike behov og preferanser.

Lokaliseringsteknologi/GPSLokaliseringsteknologi, for eksempel GPS, er et verdifullt hjelpemiddel som kan gi økt trygghet for både pasienter og pårørende, uansett tidspunkt på dag eller natt. Teknologien bidrar til å kunne lokalisere pasienten i tilfelle av nødsituasjoner eller hvis vedkommende skulle gå seg vill. GPS-teknologi gir også muligheten til å opprettholde en følelse av frihet for pasienten, hvor pasienten kan utforske omgivelsene på egenhånd.

Bevegelser kan overvåkes av pårørende eller omsorgspersoner i sanntid hvis nødvendig, noe som vil redusere bekymringer og angst hos pårørende. Dette gir en ekstra trygghet og ro i hverdagen for både pasienter og deres nærmeste, da muligheten for å sette opp varsler ved avvik er tilstede. F.eks. hvis pasienten skulle bevege seg utenfor et definert område.

Klistremerker for å huske – Et viktig hjelpemiddel i hverdagenDet å merke skuffer og skap med tekst og symboler vil hjelpe pasienten med å huske. Personer med demens kan ha stor nytte av dette, men også andre pasientgrupper.

Spillteknologi for trening av hukommelseTeknologi for spill og aktivitet, der brukeren kan delta gjennom en berøringsskjerm, viser seg å være et verdifullt verktøy for opptrening av hukommelsen.

Nintendo Wii tilbyr et bredt utvalg av sportsrelaterte spill som benyttes for å engasjere personer med demens på ulike institusjoner. Disse spillene, som inkluderer tennis, bowling, golf og lignende, har vist seg å fremkalle glede hos deltakerne – selv om de kanskje ikke husker spillet i etterkant. Imidlertid opplever man at deltakerne blir roligere, og noen kan også redusere behovet for medisinering. Selv om spillingen ikke nødvendigvis fører til bedre kognitiv funksjon, kan det observeres at ferdighetene i spillet forbedres med øvelse. Dette fenomenet gir grunn til å spekulere i om musklene har hukommelse.

En ekstra fordel med disse spillene er at det er en aktivitet som kan utføres sammen med familiemedlemmer, inkludert barn og barnebarn. Biblioteket i Drammen har etablert en spillgruppe kalt Seniorgamer, rettet mot personer i tidlig fase av demens. Denne gruppen har opprettet sin egen Facebookgruppe og har som formål å tilby en sosial og underholdende arena for deltakerne. (kilde: sykepleien.no)

Forslag til utfordringen: Har utfordringer med konsentrasjonen
Personer som opplever utfordringer med konsentrasjonen står ofte overfor et komplekst spekter av årsaker som må utredes grundig. Stressmestringsteknikker spiller en betydningsfull rolle i å håndtere disse utfordringene, og det er nødvendig å gjennomføre en grundig evaluering for å avdekke de underliggende årsakene til konsentrasjonsvanskene. Moderne sensorteknologi muliggjør måling av effekten ulike avslapnings- og stressmestringsteknikker har på individets respons. Ved å analysere disse dataene kan man tilpasse behandlingen til den enkelte bruker og optimere effektiviteten.

Personer med ADHD har spesielle utfordringer med å opprettholde oppmerksomheten, enten det er i skolesammenheng, på jobb eller i privatlivet generelt. Et godkjent dataspill i USA, EndeavorRx, representerer en milepæl da det er det første dataspillet som offisielt er anerkjent som medisinsk behandling. Studier viser at en betydelig andel av barn med ADHD opplevde forbedret oppmerksomhet etter kun en måneds bruk av spillet. Slike spill har potensial til å være viktige verktøy i behandlingen av konsentrasjonsvansker (kilde: aftenposten.no).

I tillegg til nevnte årsaker, kan nedsatt hørsel være en bidragende faktor til konsentrasjonsvansker. Digitale verktøy som tilbyr skriftlig informasjon eller opptak av forelesninger kan være til stor hjelp i kommunikasjonen. Video-basert veiledning gir også fordeler, da det muliggjør bedre forståelse av informasjonen som presenteres, samtidig som helsepersonell og fagpersoner kan bedre evaluere brukerens respons og konsentrasjonsnivå.

Personer med dysleksi kan også oppleve utfordringer med konsentrasjonen, noe som kan påvirke både motivasjonen og evnen til å konsentrere seg. Tilpassede hjelpemidler, som digitale assistenter som leser opp informasjon eller gir tilgang til opptak av viktig materiale, kan være avgjørende for å støtte disse individene i deres daglige liv.

Forslag til utfordringen: Klarer ikke å gå på egenhånd
Når en person ikke klarer å gå på egenhånd, kan ulike teknologiske hjelpemidler og andre verktøy og hjelpemidler for assistanse være til stor nytte for å støtte både mobilitet og selvstendighet.

Her er noen eksempler:
Rullestoler og elektriske scootere:
Rullestoler og elektriske scootere gir personer som ikke kan gå muligheten til å bevege seg rundt på egenhånd både innendørs og utendørs.

Rullatorer:
For personer som har delvis mobilitet eller balansevansker, kan hjelpemidler for gange, som f.eks. krykker, stokker eller rullatorer være nyttige for å støtte opp om deres evne til å bevege seg.

Personløftere:
Personløftere er hjelpemidler som brukes til å løfte og flytte en person fra en sittestilling til en annen, for eksempel fra seng til rullestol. Dette kan være spesielt nyttig for personer som har begrenset styrke eller som ikke kan bære vekten sin selv, samtidig som dette også avlaster pårørende og helsepersonell.

Trapperomheiser og trappeheiser:
For personer som bor i etasjehus eller bygninger med trapper, kan trapperomheiser eller trappeheiser være avgjørende for å gi tilgang til alle deler av hjemmet eller bygningen.

Teknologisk assistert personlig mobilitet:
Moderne teknologi har også ført til utviklingen av avanserte mobilitetsenheter som robotiske exoskeletons eller bærbare enheter som gir ekstra støtte og assistanse til personer med bevegelsesvansker.

Tilpasninger i hjemmet:
I tillegg til teknologiske hjelpemidler, kan tilpasninger i hjemmet som ramper, hev- og senkbare benker, brede døråpninger og tilgjengelige baderom være viktige for å skape et trygt og tilgjengelig miljø for personer med begrenset mobilitet.

Det er viktig å konsultere med helsepersonell eller ergoterapeuter for å finne de mest hensiktsmessige hjelpemidlene basert på den enkelte persons behov og forutsetninger.