Må vi om noen år fortsatt oppsøke kommunens helsetilbud i fysiske lokaler – eller kan vi møtes digitalt? Vil det være mulig for alle å ha videokonsultasjon med fastlegen?
Dersom vi skal løse fastlegekrisen, må vi tenke annerledes. Vi må gjøre det mulig å ha videokonsultasjon med fastlege, kommuner må i større grad enn i dag tilby digital dialog – for eksempel være via chat eller video og en rekke andre tjenester bør utvikles og legges tilrette med bakgrunn i innbyggernes ønsker og behov. Brukermedvirkning og involvering må settes i førersetet, da mange offentlige virksomheter ikke prioriterer dette godt nok i dag.
Digitale tjenester tilgjengelige for alle
Det kan ikke være slik at alt annet i livet kan avklares på nett, mens forhold rundt egen helse som man raskt ønsker svar på – der må man til fysisk oppmøte.
Mange innbyggere bor ikke sentralt der tjenestetilbydere ofte er lokalisert. Et godt helsevesen må tilby tjenester der innbyggerne/pasientene faktisk er. Digital dialog er noe mange ønsker – og veldig mye kan avklares ved nettopp digital dialog, og da må både løsninger på plass og ledere inkl. ansatte må ha endringsviljen som må til.
Hvorfor skal vi henge fast i det samme gamle?
Private virksomheter popper nå opp med mange av de tjenestene vi i dag får via det offentlige tilbudet – men tjenestene tilbys digitalt av det private.
Ofte handler det om å være tidlig ute.
Private digitale tjenester konkurrerer med de offentlige
Et eksempel er fastlegeordningen og tjenesten «Bytte av fastlege» på helsenorge.no. Denne offentlige digitale tjenesten kunne for mange år siden ha vært bygget ut med mer informasjon om fastlegen, inkl. kart for å vise hvor fastlegekontoret var lokalisert, mulighet for venteliste og varsel m.m. men dette ble ikke tatt tak i der og da. Konsekvensen ble at Legelisten.no kom på banen, hentet eksisterende data fra helsenorge.no, og la til egen funksjonalitet og bygget i tillegg egne data for å gi innbyggerne en enda bedre tjeneste.
Konsekvensen hvis det offentlige ikke er raskt ute og heller ikke lytter til brukernes/innbyggernes behov og ønsker – da vil det private ta en stadig større del av markedet.
Er det slik vi ønsker det offentlige helsetilbudet? Er det ikke de offentlige tjenestene innen helse vi i utgangspunktet bør bruke?
..og hvordan vil konseptet med «en innbygger – en journal» fungere når alle de ulike (også utenlandske) private aktørene dukker opp med et hav av helsetilbud til innbyggerne i Norge? Det blir mange systemer som må snakke sammen, og det å få helsedata tilgjengelig via ett felles knutepunkt vil da bli en utfordring. Uten krav til de private aktørene fra styrende myndighet i Norge til slike systemer, så kan vi se langt etter å sikre full tilgjengelighet over våre helsedata i ett «mastersystem»(knutepunkt).
Det offentlige må stille strengere krav til private aktører
Man jobber med prosjekter som Felles Kommunal Journal, Helseplattformen, private større aktører i Norge bygger nye skybaserte EPJ m.m. – men hva med de andre private aktørene som nå har kastet seg inn i markedet med private helsetjenester? Skal det stilles felles krav til at alle private aktører uavhengig av tjeneste de tilbyr innen helse – at de også må tilgjengeliggjøre egne data om pasienter – via f.eks. API som igjen tilgjengeliggjør data inn i en felles løsning? Hvordan skal vi klare å sikre «En innbygger – En journal» med et hav av nye løsninger som stadig dukker opp innenfor ulike helsetjenesteområder?
Strategi og krav er løsningen for kontroll på helsedata
Tiden fremover blir viktig – og her må man ha tunga rett i munnen, eller så kastes milliarder av kroner ut i luften (som allerede har blitt gjort) – og man vil om noen år oppleve et kaos av både systemer og data. ..for ikke å snakke om misfornøyde innbyggere og helsepersonell som lurer på «hva som egentlig skjedde». Det er kun styring, kontroll og lovpålagte krav som kan sikre at vi ikke går i denne fella nok en gang, og hvem har det ansvaret og den kontrollen? Ja, det vet du nok allerede.
Helseavisa.no