Helsepersonell må få grunnleggende IKT-kompetanse

Tenk deg at du jobber som spesialsykepleier på et sykehjem. Det er bestemt at ditt kontor skal flyttes til et annet. Nytt kontor står tomt. PC-skjermen på ditt nåværende kontor er ikke den største av størrelse, men den fungerer. Du har også fått beskjed om å kjøpe inn en ekstra skjerm. Det å jobbe med to skjermer gir flere muligheter for å kunne jobbe mer effektivt.

Nå starter utfordringene

Du har ingen kunnskap om skjermer og spør kollegaer om hva slags skjerm som bør kjøpes, men få kan svare. Heldigvis bistår IT-avdelingen med denne bestillingen, så du kan puste lettet ut.

Den ekstra skjermen har kommet, og det er på tide for deg å flytte dine kontormøbler, PC-utstyr og annet materiell til nytt kontor. Du kobler fra alt av kabler. Strømkontakten i hev- og senkpulten må ut og det samme med kablene til PC og telefon.

Alt er nå flyttet til nytt kontor. Når du har fått bord og hyller på plass, så skal du opp med både telefon og PC-utstyr. Du ser at det er to nettverksuttak i veggen, men hvor skal telefonen inn? De er kun merket 54 og 55. Generelt sett, så tør ikke ansatte å prøve ut hvilket nettverksuttak som er det riktige for telefonen (de er redd for å gjøre feil), men du tar sjansen. Punkt 54 ga fasttelefonen kun feilmeldinger i displayet, mens punkt 55 fikk telefonen opp. «Jaja, nå fungerer i alle fall den», tenkte du.

Den bærbare PC-en har du fått satt på pulten, tilkoblet strøm. Begge skjermene er nå på plass, men du surrer litt med å få koblet til kablene. Mus og tastatur fungerer, siden USB-donglen allerede er satt i din bærbare PC.

Hodebryet nå var at du ikke hadde den minste anelse om hvordan du skal få koblet til begge skjermene. Den ene skjermen var koblet til den bærbare, men hva med den andre? Du hadde jo brukt to skjermer tidligere på noen andre kontor, men aldri satt de opp.

«Hmm…»

Du kontakter IT-avdelingen

IT-avdelingen ber om å få fjernstyre skjermen din. Du gir tilgang. Den ansatte på brukerstøtte i IT-avdelingen sjekker skjerminnstillingene på PC-en din, og bruker noen minutter. Han var ny på brukerstøtte, og var ikke helt sikker på problemet. Han tok tak i en kollega for å få noen råd.

Da kom man litt videre. «Du må ha en dockingstasjon for å koble til de to skjermene», ble det sagt fra brukerstøtten. Dockingstasjon visste du jo hva var, men du hadde ingen. «Vi kan bestille en for deg», sa de.

Du ba de avvente med bestillingen. En dockingstasjon ligger kanskje et eller annet sted i bygningen her, tenkte du.

På jakt etter dockingstasjon

Noe småstresset gikk du fra kontor til kontor på utkikk etter en dockingstasjon. Plutselig kom en kollega med en dockingstasjon som ikke var i bruk, og du kastet deg på tråden til IT-avdelingen nok en gang.

Du traff en annen på telefon hos brukerstøtte nå, og måtte brukere noen flere minutter for å forklare problemene på nytt. Ett skritt videre kom dere, da du hadde fått koblet den nye skjermen til dockingstasjonen og USB-C kabelen fra dockingen fikk du inn i PC-en. «Jippi, nå var det liv i den nye skjermen». ..men den gamle skjermen ble et hodebry. Dockingstasjonen støttet kun HDMI og DP (DisplayPort), og den gamle skjermen hadde kun VGA og DVI.

«Da er det ikke så mye mer vi kan gjøre», sa de på brukerstøtten. «I vår SLA (Service Level Agreement: en tjenesteavtale mellom tjenesteleverandør og kunde), så skal vi dessverre ikke rykke ut og bistå i slike saker, men dere har kanskje en kollega på huset som kan noe av det tekniske?», sa de.

«Sukk. Da får jeg se mer på dette seinere», sa du.

«Ja, du må bestille en ny skjerm – men du kan også bestille en overgang fra f.eks. VGA til HDMI», fortalte brukerstøtten.

Du var nå ganske stresset. Tiden fløy av gårde og du hadde egentlig ikke tid til å holde på med dette. Du takket brukerstøtte for hjelpen.

«Nå må jeg få jobbet litt»

Det er på tide å få gjort noe jobb i dag, tenkte du.

Etter å ha brukt noen minutter på å få koblet til nettverket, slik at PC-en kom på nett – så tok du fatt på arbeidsdagen (med en skjerm). Kabelen som måtte bestilles fikk vente.

En utfordring blant mange

Helsepersonell har det hektisk på jobb, med ofte livsviktige arbeidsoppgaver. Dette eksemplet over, er kun ett av mange eksempler på hva helsepersonell må bruke tiden sin på. Grunnleggende kompetanse på IKT er så mye mer enn kun det å forstå hvordan PC-en fungerer, bruke av programvare, hurtigtaster m.m. – men ett sted må man begynne. Ofte begynner man i feil ende. Ansatte får kompetanse på fagsystemer, men basiskompetansen i IKT uteblir. Dette bidrar til at ansatte er redde for å gjøre noe galt – da de ikke forstår hvordan «ting henger sammen».

Noen andre eksempler på viktig IKT-relatert kompetanse helsepersonell bør ha, kan f.eks. være mangel på forståelse av videokonferanseløsninger (som flere kommuner nå også bruker til pasientkonsultasjoner, opplæring etc.), mangelfull kunnskap om velferdsteknologi, problemer med oppsett av arbeidstelefoner m.m. Her gir også informasjonssikkerhet og personvern hodebry – da kompetansehevingen på disse områdene heller ikke alltid er så mye å skryte av.

Enten det er sykepleiere, omsorgsarbeidere, andre fagpersoner eller ledere – så stjeler alt dette verdifull tid.

Hva er løsningene på dette?

Ansatte gis ofte opplæring i fagsystemer, men kompetanse i grunnleggende IKT for selv å kunne løse slike utfordringer raskt, det mangler på agendaen i kompetanseplanene.

Noen steder er IT-avdelingen fysisk tilstede og rykker også ut i slike saker, men ikke alltid. Samtidig er det slik at en IT-avdeling (og spesielt brukerstøtte) har mange faste og løpende oppgaver. Selv om de kan rykke ut for å bistå, så kan det forekomme at helsepersonell må vente dager og kanskje uker på å få hjelp – og det sier seg selv at ikke går. Helsepersonell må alltid kunne være operative og kan ikke vente med å få tilgang til telefon, PC eller nødvendig programvare for å utøve forsvarlig helsehjelp.

Grunnleggende IKT bør inn i kompetansepakken for helsepersonell

Dette fagområdet handler ikke kun om det å «sette opp en PC, koble til skjermer og å få PC-en på nett». En grunnleggende forståelse er viktig for mer enn kun det fysiske utstyret man har på kontoret. Vi omgir oss av teknologi overalt på jobb, og en basiskompetanse på grunnleggende IKT vil gjøre helsepersonell tryggere i arbeidshverdagen, mer selvhjulpne og samtidig gjøre arbeidsdagen mer effektiv.

Det er slik ved mange sykehjem, sykehus, omsorgsboliger etc. – at helsepersonell bruker mye tid på «tekniske utfordringer». Noen ganger har de kanskje løsningen, men foretar seg ikke noe i frykt for å gjøre feil. Kompetanse på grunnleggende IKT er derfor viktig, og når budsjettene ikke akkurat er de beste innen helse og omsorg – da kan f.eks. en intern opplæring (uten innleie av eksterne konsulenter) være et godt alternativ. Alle har en eller annen ansatt som fint kan lære opp andre ansatte i grunnleggende IKT – og en slik liten investering vil kunne bidra til mye positivt.

Alternativt kan et nettbasert kurs gi mye nyttig kunnskap – eller å reforhandle SLA, slik at IT-avdelingen vil kunne bistå mer enn de kan og «får lov til» i dag. Dette er ofte et spørsmål om kostnader og ressurser.

IKT-lærlinger er også gode ressurspersoner. Det krever noe oppfølging, men med god veiledning og oppfølging, så kan man sikre seg en verdifull ressursperson for fremtiden.

Helseavisa.no tilbyr nytte verktøy, kurs og annet – spesielt utformet for helsepersonell. Les mer om Helseavisa tilbyr av kompetanseheving.

Helseavisa.no