Norske kommuner har i ulik grad tatt i bruk god og velprøvd teknologi på området psykisk helse. Noen omfavner ny og nødvendig teknologi, mens andre er mer skeptiske. Tallenes tale er klar. Statistikk viser at mange pasienter foretrekker digitale alternativer til det fysiske og nære (som ikke alle er like komfortable med), både for egenoppfølging og ved konsultasjoner. Det gir en frihet, en fleksibilitet ved at man sparer reisetid – og man tør å uttrykke seg mer ærlig.
Kanskje gjør en «nær konsultasjon» at man føler et press, ikke tør å utlevere seg selv ansikt til ansikt – eller at det etableres en beskyttende mur mellom behandler og pasient – siden man ikke kjenner behandleren/terapeuten godt nok? Vil man da kunne være mer åpen via digital dialog?
Hvem avgjør konsultasjonsform? Helsepersonell eller brukerne?
Psykiske helse innen flere kommuner er god vei når det gjelder bruk av teknologi i behandlingen, men man henger også etter på enkelte områder. Områder der brukerne/pasientene har gitt uttrykk for at de foretrekker digital dialog.
På kort tid er videokonsultasjon blitt et viktig verktøy (godt hjulpet av koronasituasjonen), og flere spørreundersøkelser og studier viser nå at brukerne/pasientene ønsker muligheten for konsultasjon via nett – selv om enkelte ansatte innen helse kanskje er med på å bremse innføringen av nye teknologiske løsninger. Noen begrunnelser fra helsepersonell går på faglig forsvarlighet, at pasienter må ha digitale ferdigheter, og at det kreves endring i rutiner og reorganisering av praksis.
Endringsviljen er ikke tilstede hos alle, og det å jobbe på måter som man alltid har gjort – er ikke like populært å endre på. Forskning viser også at helsepersonell frykter at deres profesjonelle autonomi trues når pasienten får en mer aktiv rolle i e-konsultasjonen (Kujala S, Hörhammer I, Kaipio J, Heponiemi T. Health professionals’ expectations of a national patient portal for self-management. Int J Med Inform 2018;117:82–7. DOI: 10.1016/j.ijmedinf.2018.06.005).
Opplever vi nå at enkelte innen helse jobber mot digital dialog – og ikke for?
Etter å ha lest flere artikler om emnet, så dukker stort sett alltid «endring av rutiner», «endring av praksis» og «nye arbeidsmåter for de ansatte» opp. Man blir noe undrende til denne argumentasjonen, da helsetjenesten er der for brukerne, og brukerne må lyttes til – og samtidig bli involvert.
Hvorfor er det ikke mer nysgjerrighet og interesse for å involveres i utformingen av nye forenklede og lettere tilgjengelige løsninger for de med ulike behov?
Behandlingsmetoder og den digitale utviklingen av samfunnet må fortsette, og da må vi alle bidra til endringer til det beste for brukerne/pasientene.
Ja, helsepersonell skal få bidra alt de kan i utforming av nye tjenester. De kjenner brukerne best, og er også de som kan lytte til deres ønsker – men da må helsepersonellet ikke bli en flaskehals. De må snakke på vegne av brukerne/pasientene og formidle nye ønsker og behov. Ledere må også følge opp og gi tid til at de ansatte skal kunne bidra til å fornye helsetjenesten.
Helsepersonell bør få en kanal hvor de kan gi strukturerte tilbakemeldinger til rett instans – en instans som faktisk er med på å forme utviklingen av digitale tjenester innen helse i Norge.
Hva mener og ønsker pasientene?
..og da var vi endelig kommet til det viktigste. Hva mener og ønsker brukerne/pasientene? Vi skal ta en kikk på statistikk fra ulike kilder.
Ti gode grunner til å bruke digital dialog
Når legekontoret tilbyr digital dialog vil de innfri pasientenes forventninger om elektronisk kommunikasjon. 70 % av pasientene ønsker elektronisk kontakt med sin lege.
Flere grunner får du på lenken fra NHN under.
Kilde: Telefonundersøkelse blant 1000 innbyggere, Helsedirektoratet v/Respons Analyse, 2013.
Kilde: Til gode grunner til å bruke digital dialog (artikkel fra Norsk Helsenett)
Polikliniske konsultasjoner – Hva ønsker pasientene?
En spørreundersøkelse med mål om å evaluere de polikliniske konsultasjonene ble gjennomført av Helse Møre og Romsdal (2021). Resultatet viste at pasientene var fornøyde med digitale konsultasjoner.
Innovasjonsrådgiver Christer Jensen fortalte til Dagens Medisin at
- 98 prosent av de som gjennomførte en videokonsultasjon ville foretrekke videokonsultasjon også om konsultasjonen skulle gjennomføres på nytt
- nesten halvparten av pasientene valgte videokonsultasjon for å unngå unødig reisetid i tillegg til at de på den måten slipper å miste arbeids- og skoletid.
- pasientene som valgte telefonkonsultasjoner var noe eldre enn de som valgte videokonsultasjoner, men også her ønsket de e-konsultasjon for å unngå unødige reiser og tap av arbeids- eller skoletid.
- blant pasientene som møtte til en fysisk konsultasjon svarte syv prosent at de foretrakk fysisk oppmøte selv om det ikke var nødvendig, mens fem prosent oppga at fysisk konsultasjon burde blitt erstattet med video, telefon eller skriftlig digital kontakt.
Jensen sa i tillegg at pandemien har medført stor bruk av digitale konsultasjoner, men fortsatt svarer over 27 prosent av pasientene at de ikke kjenner til at Helse Møre og Romsdal har tilbud om telefon- og videokonsultasjoner. Det jobbes for å nå målet om 15 prosent digitale konsultasjoner.
Jensen uttalte at «Jeg tror digitale konsultasjoner har kommet for å bli. Vi ønsker å gjennomføre denne undersøkelsen med jevne mellomrom framover slik at vi kan se hvordan vi ligger an».
Kilde: 98 prosent av pasientene var fornøyde med videokonsultasjon (Dagens Medisin)
Bedre behandling med digital legetime
En studie fra Nasjonalt senter for e-helseforskning (av forskerne Paolo Zanaboni og Asbjørn Fagerlund) har noen viktige punkter vi må ta med i denne artikkelen. Studien ble omtalt i artikkelen «Pasienter opplever bedre behandling med digital legetime» på Forskning.no (okt. 2020).
Noen interessante punkter fra studien:
- Mange ønsker å bruke digitale tjenester for å spare tid og for å få raskere tilbakemelding
- Hvis flere benytter seg av digitale tjenester, så blir det også mindre kø på venterommene for de ikke-digitale brukerne (sit. Fagerlund – utdannet psykolog)
- Digitale tjenester kan frigjøre tid for både pasienter, kontorpersonalet og legene
- Flere leger fortalte at noen pasienter er mer åpne og uttrykker seg lettere skriftlig i e-konsultasjon enn ansikt til ansikt. En lege hadde også en pasient som skrev noe som vedkommende aldri hadde fortalt noen
- Flere fastleger mente at digitale tjenester ikke er egnet for psykisk syke (uten at det står noen begrunnelse i artikkelen på Forskning.no på dette). Samtidig er det noen leger som sa at de hadde fått en del henvendelser fra psykisk syke – henvendelser som ellers kanskje ikke ville kommet hvis pasientene måtte ringe til fastlegen eller under en fysisk konsultasjon
Antall e-konsultasjoner øker
Tall fra Helsedirektoratet viser at antall e-konsultasjoner øker, og ikke bare innenfor e-konsultasjoner hos fastleger, men også ved bruk av m-helse. M-helse er bruk av mobile enheter som gjør det mulig med egenmåling eller registrering av personlige helsedata.
Se oppdatert statistikk fra Helsedirektoratet.no:
E-konsultasjoner hos fastleger
Hva bør kommuner fokusere på innen psykisk helse og teknologi fremover?
Vi ser av statistikken at brukerne/pasientene må være i fokus. Det er de som bør legge føringer for hvilke behandlingsformer som skal tilbys. Helsepersonell må være endringsvillige, og bidra til en utvikling på lag med teknologien. Under skal vi se på noen forslag for hva som bør jobbes med videre – og hva som bør tilbys av ulike løsninger for innbyggerne.
Hva viser statistikken oss (brukere og søk relatert til helse på nett)?
Statistikk viser at over 90 % av voksne som benytter internett, bruker søkemotorer for å finne informasjon for å få svar. Av unge voksne i alderen 18-29 år som leter opp helseinformasjon på nettet, så søkte 33 % opp informasjon om psykiske helseproblemer, 38 % søkte opp informasjon om reseptbelagte eller reseptfrie medisiner – og 34 % søkte alternative behandlinger eller medisiner.
I tillegg viser statistikken at de med en psykisk helsediagnose, bruker internett for å finne informasjon om deres egen diagnose, ulike behandlingsalternativer og bivirkninger av medisiner.
Dette viser at slike nettbaserte tjenester er viktige. Sikker og faglig kvalitetssikret informasjon bør være et viktig mål for kommunen å tilby til sine innbyggere. Tradisjonell behandling skal ikke erstattes, men digitale tjenester bør tilbys innbyggerne og pasienter i større grad enn i dag.
Tall hentet fra Mental Health Foundation.
Kilder: https://www.mentalhealth.org.uk/a-to-z/d/digital-mental-health og https://www.mentalhealth.org.uk/
Individuals who are unable to leave their home for various reasons, such as physical or mental illness, may find online therapy a useful alternative to traditional psychotherapy settings.
Teknologi og digitale verktøy innen psykisk helse
Digitale tjenester vil gi bedre tilgang til tjenester – og man vil enklere kunne fange opp de som ikke ønsker hjelp via tradisjonelle «kanaler» (tradisjonelle konsultasjoner/møter).
Det viser seg at det er vanskelig å nå spesielt menn gjennom tradisjonell psykisk helsehjelp på en effektiv måte og fysisk oppmøte. Digitale verktøy er derfor noe som skal testes ut (kilde: NAPH – Rask psykisk helsehjelp på nett).
Selvhjelpsløsninger på nett
Mange er ikke klare for å prate med noen om egne utfordringer, og enkelte synes da at det blir en enda større utfordring hvor et fysisk personlig oppmøte kreves. I den digitale verden vi nå lever i, så ønsker mange å hjelpe seg selv så godt det lar seg gjøre. Nettbasert selvhjelp kan da være en løsning.
Eksempler på dette er alt fra veiledere og nettbaserte guider, tjenester med spørsmål og svar – til digitale verktøy for direkte støtte, ev. dialog og oppfølging.
Med denne typen digitale tjenester, kan innbyggerne hjelpe seg selv i eget tempo og når han/hun har tid. Venteliste er her heller ikke et tema, noe som kan være praktisk for de med en hektisk hverdag. Kommunen bør være de som gir råd til innbyggerne om hvilke tjenester som er av god kvalitet og som anbefales – og presentere alternative muligheter for sine innbyggere.
Terapi via nett i samarbeid med en terapeut
Digital terapi (e-terapi) tilgjengelig via nett – kan være et tilbud til innbyggere der de kan delta i interaktive tiltak for å forebygge og behandle blant annet avhengighet, depresjon, sosial angst eller andre psykiske problemer (som er mulig og egnet i digitale kanaler). En behandlingsperiode kan bestå av et slikt digitalt tilbud, da som en del av det totale behandlingsopplegget.
Pasienten/brukeren kan gjennomføre ulike moduler med øvelser der fagpersoner gir tilbakemeldinger om fremdriften. Her bør også det være muligheter for direkte digital dialog med terapeut, live samtale via video eller chat og andre verktøy som bidrar til å sørge for struktur og ulike mål med behandlingen.
E-terapi viser betydelige kliniske fordeler, spesielt ved behandling av depresjon og angst – og anbefales i Storbritannia av NICE.
Bruk av «videokonsultasjon» i behandlingen
Bruk av video i f.eks. et behandlingsløp kan gi mange fordeler. Sunnaas sykehus har god erfaring på området, og benytter videoløsninger aktivt på en rekke områder. Et lite utvalg av egnede områder sees i illustrasjonen under, og her har flere kommuner mye å lære. Noen kommuner er også godt i gang, så kanskje det bør en digital erfaringsutveksling til – slik at andre kommuner blir mer operative med tanke på videoløsninger og gevinstrealisering?
Hvilke fordeler vil bruk av video kunne gi på området psykisk helse?
Vi skal ta for oss et eksempel.
Sykepleiere følger opp hjemmeboende eldre eller pasienter som har vært inne til behandling. Ansatte i Psykisk helse tar over dialogen og oppfølgingen, men på en mer «moderne» måte enn nødvendigheten av at pasienten må komme inn til en fysisk konsultasjon. Telefonhenvendelser gjør det vanskelig å se alvorlighetsgrad, og da kan bruk av video løse mye av den problemstillingen. Denne «løsningen»gjør det også raskt for innbyggerne å komme i kontakt med kommunen og et fagteam – for enkle avklaringer, men også det å vurdere behovet for ev. utrykning eller akutt innleggelse.
En annen fordel med en slik løsning (bruk av video, uten behov for oppmøte og det å oppta fysiske rom – som det ikke alltid er like mange av), er at antall kommunale kortidsplasser er begrenset, og ikke minst kostnadskrevende. Dette vil kunne bidra til å redusere kommunens kostnader, samtidig som det blir et langt bedre tilbud til innbyggerne enn i dag.
Andre fordeler:
• Rask hjelp 24 timer i døgnet for de med behov
• Mindre tidkrevende for pasienten
• Stor fleksibilitet for både kommunens ansatte og innbyggere/pasienter
• Lav terskel for å søke hjelp og for å nå folk tidlig
• Øke opplevelse av egen mestring (ved at pasienten kommer raskere i kontakt med oss)
• Nyttig selv om det skulle vise seg å være behov for ansikt- til ansikt terapi
• Frigjøring av ressurser, slik at ansikt-til-ansikt behandling kan skje raskere enn i dag (unngå ventetid)
• Innbyggere og pasienter er vant til å bruke internett med chat og video (spesielt de yngre)
• Fange opp de som ikke ønsker å ha ansikt-til-ansikt samtaler i fysisk forstand
• Sikre tilgang til tjenester og hjelp for de som ikke enkelt kan komme seg til en fysisk samtale
(Punktliste inspirert av Arne Repål, fra presentasjonen «Hvilken plass har digital teknologi i dagens og fremtidens behandlingstilbud?»)
Kommuner må «kjøre på» – ellers vil de henge etter
Helsepersonell blir og vil måtte bli mer digitale. Innbyggernes digitale kompetanse øker for hver generasjon – og generasjonen som snart vil innta sykehjem og omsorgsboliger rundt omkring i Norge, de kan mye og stiller høye krav. Dette vil bli et tilleggspress på et allerede overarbeidet helsepersonell.
En rekke private virksomheter leverer nyttige digitale tjenester til innbyggerne i dag, og nye interessante virksomheter dukker opp. En konsekvens av at private virksomheter kommer raskere på banen enn kommunale helsetjenester får på plass egne digitale tjenester, kan være at private aktører vil ta større markedsandeler. Dvs. at innbyggerne slutter å benytte tilbudene fra kommunen. Innbyggere velger i steden å betale en privat aktør for å få rask bistand når de selv har behov. Under følger noen eksempler.
Dr.Dropin
Dr.Dropin tilbyr et bredt spekter av tjenester. Via digitale løsninger som f.eks. video, så treffer man allmennleger, legespesialister, psykologer, psykiatere m.m., og de tilbyr også behandling, oppfølging og veiledning fra fysioterapeut, kiropraktor, personlig trener etc.
KRY
KRY er en annen virksomhet som tilbyr mye av det samme som Dr.Dropin.
Swedish startup KRY, one Europe’s largest digital healthcare providers, today announced it has raised €140 million to help the business accelerate its ambitious growth plans in Europe and transform the way millions of patients access health services in a digital age. KRY, founded in 2015, is a digital health app, allowing users to consult with a qualified health professional in minutes, via their smartphone or tablet. Since launching, KRY has established itself as one of Europe’s leading digital healthcare providers with over 1.4 million completed patient meetings.
Veien videre
Vi håper denne artikkelen ga noe inspirasjon og noen tanker for det arbeidet som må fokuseres på videre innen helse i Norge. Det er kun sammen vi kan finne de gode løsningene, og ved å følge Helseavisa.no fremover, så vil du få tilgang til mye nyttig informasjon og smarte digitale løsninger.
Digital health can also bring efficiency but I think first of all it will bring comfort for people that want to get healthcare in a place where they want to, at the moment they need it and also in the way they wish to have it. Apple, Google, Amazon have an experience in creating a great user interface. And I think that’s exactly broken in healthcare. Healthcare interface is not anymore calibrated with the outside word. Societal recalibration is needed to create a better user-experience. That’s the priority we should focus on, otherwise healthcare will be revolutionized by the companies from the outside like Apple, Amazon or Google.
Lucien Engelen, Director REshape Center, Radboudumc & Global Strategist Digital Health, Deloitte Center for the Edge.
Helseavisa.no