Det har vært jobbet med en nasjonal e-helsestrategi siden 2021, og kampen om utvikling av «det beste pasientjournalsystemet» er i gang blant private virksomheter. Konkurransen er stor – samtidig legges det nå føringer for nye krav til systemer.
Tenker man langt nok fram i tid med bakgrunn i den raske teknologiske utviklingen – og forstår man dagens unge godt nok med tanke på hvordan de ønsker å jobbe, og med hvilke typer arbeidsverktøy?
ComputerWorld har gjort en liten oppsummering av de viktigste målene med ny e-helsestrategi, men er strategien dekkende nok for hvordan ansatte skal og bør jobbe, med hvilke typer teknologier – og hvordan er strategien for det å sikre endringsvilje og effektiv gjennomføring av denne strategien?
Du kan lese mer om noen av målene i artikkelen til ComputerWorld her: «Dette er målene i den nye e-helsestrategien«.
Det snakkes mye om hvilke effekter som skal bidra til det positive for helse- og omsorgssektoren, og store ord brukes på det man ønsker å få til. Helseavisa.no har en noe annen tilnærming til problemstillingene årene fremover – enn det strategien omtaler og fokuserer på. Disse temaene skal vi nå se mer på.
Legger arbeidsverktøyene på skolen tilrette for en enkel overgang til arbeidslivet og de verktøyene som benyttes der?
Før i tiden var opplæring i maskinskriving/touch-metoden et mulig valgfag å ta. Deretter kom valgfag i bruk av PC – og fokuset på bruk av touch-metoden forsvant. Med årene, så har opplæring i bruk av PC blitt erstattet med noe opplæring og bruk av digitale verktøy, men hvor er den grunnleggende IKT-kompetansen?
Hvilke arbeidsverktøy ønsker dagens elever/studenter å bruke når de skal ut i jobb – og hvilke arbeidsverktøy vil de få tilgjengelig? Vi skal se mer på enkelte utfordringer på dette området.
Elever på skolen i dag blir ofte utstyrt med et nettbrett. Ikke alle får tastatur til nettbrettet, men de som får det og en bærbar PC – de vokser opp med en stor fordel. De som kun får tilgang til nettbrett vil kunne få noen utfordringer når de en dag skal ut i jobb. I alle fall slik utstyrsparken er i de fleste virksomheter i dag. Det er stort sett PC som benyttes.
Ungdom i dag er vant til å få installert apper med få klikk, og det å bruke apper til alt fra bilde- og videoredigering, musikkprogram etc. – det er svært enkelt med apper på markedet i dag. Dessverre er apper/applikasjoner i arbeidslivet en litt annen verden.
Når man kommer fra skolebenken og skal ut i praksis eller jobb – da kan flere få en utfordring. Det å daglig jobbe foran en PC-skjerm med f.eks. Windows, mus og tastatur kan gjøre arbeidsdagen både uvant og lite effektiv. Ikke er de vant til å bruke PC som arbeidsverktøy, og det å skrive på tastatur er heller ikke noe som er innarbeidet. Samtidig er fagapplikasjoner noe totalt annet enn de applikasjonene de unge benytter i det daglige.
Heldigvis er ikke alt helt sort/hvitt, fordi nettbrett og smarttelefoner er godt utbredt i helsetjenesten – men det kun innen enkelte fagområder. Noen virksomheter har f.eks. dokumentasjon i EPJ-systemer via telefoner og nettbrett, mens andre krever at man sitter fysisk ved PC eller bruker papir og blyant.
Dokumentasjon i EPJ via mobiltelefon, nettbrett og PC
Ved enkelte sykehjem benyttes traller med bærbare PC til dokumentasjon. Andre steder benyttes nettbrett eller mobiltelefon.
Man er opptatt av effektivitet i arbeidshverdagen til helsepersonell, men det snakkes lite om skrivehastighet og hvilke verktøy og type enheter som er best egnet til dette lovpålagte dokumentasjonsarbeidet «ute i felten».
Samtidig er det ikke kun et mål om effektivitet som er viktig, men helsepersonellets arbeidshverdag som bør være minst mulig belastende på både kropp og hode. En tralle med en bærbar PC til bruk for dokumentasjon, hvor den bærbare PC-en er i tilpasset høyde for den ansatte, vil redusere belastningen når man dokumenterer. Ansatte som dokumenterer på mobiltelefon eller nettbrett, står/sitter som oftes i gangen eller på rommet til en bruker og dokumenterer – og disse variable stillingene kan man ikke akkurat kalle godt ergonomisk utformet.
Dette er et område som bør kartlegges nærmere, med tanke på fordeler og ulemper ved bruk av de ulike enhetene.
Hva så med skriveferdighetene?
Ved å lære seg noen skriveteknikker, f.eks. touch-metoden, kan man mangedoble farten på skrivingen. Feil tastaturbruk kan også gi belastningsskader, og det er veldig få virksomheter som har et fokus på skriveteknikker og opplæring i bruk av hurtigtaster når man ser på tilrettelegging og ergonomisk utforming av arbeidsplassen. Midlertidige arbeidsplasser/kontorplasser gjør det heller ikke enklere, og da blir det så som så, og det å dokumentere stående eller sittende på mobiltelefon og nettbrett – kan være svært så anspennende for de ansatte.
Vil dagens barn og unge bruke PC når de skal ut i jobb?
Er det i den første jobben at de som nyansatte skal lære bruk av PC og det å skrive raskt og feilfritt ved hjelp av touch-metoden? Nei.
Dagens barn og unge vil selvsagt ønske å bruke de verktøyene de er vant med og på den måten de gjør i dag – ved å trykke på touchskjermer, og kanskje også foretrekke stemmestyring og diktering.
Teknologien har kommet langt, og både stemmestyring og diktering istedenfor skriving av tekst på «gamlemåten», vil bli en stor del av arbeidsdagen i fremtiden. Mye kan allerede gjøres av arbeidsoppgaver i dag ved å bruke egen stemme.
Nasjonal e-helsestrategi vs fremtidens arbeidsverktøy og systemer?
En ny nasjonal e-helsestrategi er lansert. Direktoratet for e-helse har ønsket innspill på utkastet som ble lagt frem (forslaget til strategien).
Tema som har vært i fokus, har vært: Hvordan man planlegger fremtidens systemer, dataflyt, samarbeidsarenaer, integrasjoner, arbeidsverktøy innen ulike områder m.m.
Skal man gi gode svar på disse «problemstillingene», da kreves solid kunnskap om dagens bruk, dagens utfordringer og hva som ikke fungerer optimalt pr. nå.
Yngre generasjoner som skal ut i jobb, ønsker å jobbe på andre måter enn det som er praksis i dag. Vi har allerede sett på noen utfordringer.
Er en stadig mer bruk av nettbrett fremfor PC, og aktiv bruk av stemmestyring og diktering tatt med i vurderingene når strategien skal utformes? Dette er et kritisk punkt.
Nye krav til systemer – Stemmestyring og touchskjerm
En ny generasjon som skal ut i arbeid, må være villige til å bruke de verktøyene som er tilgjengelige – men blir det så enkelt?
Tilpasningsdyktige er mange. Dessverre vet vi at det må være en vilje til endring for at noe skal lykkes. Det å gå fra nettbrett til bruk av PC med tastatur og mus, vil faktisk være en enormt stor endring – og hvordan skal man gjennomføre denne prosessen?
Den teknologiske utviklingen er for øvrig en fordel for ansatte som har lese- og skrivevansker, men hva hjelper det hvis systemene som brukes innen helse, ikke støtter tilgjengelige verktøy for blant annet innlesing av tekst ved bruk av stemmen?
En artikkel i Dagsavisen, «Reagerer på barnas skjermbruk på skolen» gir et bilde av en lignende problemstilling som vi har i denne artikkelen. Digitalisering handler ikke kun om å vite hvor man skal trykke, men man må forstå det grunnleggende. Elever kan i dag (som tidligere nevnt) enkelt installere apper og benytte apper til «alt mulig», men elevene må også forstå det grunnleggende om hvordan en PC fungerer, hvordan systemer fungerer etc. Endringsvilje og kompetanse på digitalisering må starte med grunnleggende IKT-kompetanse, og ikke et kurs i endringsledelse for ledere eller et kurs i digitalisering for ansatte.
Krav, muligheter og riktig kompetanse
Det må inn nye krav for viktige systemer som benyttes innen helse, blant annet pasientjournaler. Et krav bør være at ansatte skal kunne ha muligheten til å lese inn tekst istedenfor å skrive. Teknologien finnes, men det tar nok et par år til før den blir helt optimal. Når det skjer, vil dokumentasjon i pasientjournaler via stemmen – bidra til et langt mer effektivt helsevesen. Fordelene er mange, og man trenger ikke nødvendigvis å sette seg foran en PC eller ta opp et nettbrett for å dokumentere.
Man må bruke de teknologiske mulighetene som finnes, men ansatte må sikres grunnleggende kompetanse for å forstå. Dvs. å forstå sammenhenger på hvordan det hele henger sammen – og kun da kan de også formidle forbedringsbehov for at helse- og omsorgstjenesten skal kunne bli bedre; mer effektiv, at systemer endres til å bli mer intuitive og brukervennlige, og at arbeidsprosesser kan forenkles samtidig som informasjonssikkerhet og personvern ivaretas.
Norge trenger kompetente ansatte som er med på endringene i hverdagen, og da må de ansatte få riktig kompetanse.
Vil vi se en kombinasjon av utstrakt bruk av nettbrett, stemmestyring og diktering om få år?
Det vi allerede nå ser, er at IT- og driftsavdelinger innen helse har en utfordring med å legge tilrette for bruk av både PC, nettbrett, smarttelefoner og andre verktøy i helsetjenesten. En av årsakene er det tekniske, samt krav til sikkerhet. Sensitive og taushetsbelagte persondata som helseopplysninger, krever ofte at enhetene er på et lukket nett uten forbindelse ut via internett i den store verden, og det å administrere alt fra enheter til servere og nettverk (infrastruktur) krever ressurser. Det er også begrensede ressurser ved IT- og driftsavdelinger til både kommuner og helseinstitusjoner.
Samtidig er informasjonssikkerhet og personvern kritisk å sikre med tanke på pasientsikkerheten. Da må man gjøre noen prioriteringer og ta noen valg for både infrastruktur, utstyr som skal kunne benyttes m.m.
Helseavisa.no